Tilpasset undervisning

Alle elever har rett til et tilpasset opplæringstilbud. I privatskoleloven § 3-4. heter det at «Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven» . I korthet kan man si at tilpasset opplæring innebærer at undervisningen skal organiseres på en slik måte at alle elever, innenfor rammen av gjeldene læreplan, møter sosiale, faglige, fysiske og personlige utfordringer som de har en rimelig mulighet for å mestre. Innholdet skal ikke være for vanskelig for de svake, og de sterke bør møte utfordringer som gjør at de må anstrenge seg på skolen. Læringen foregår i området mellom det eleven kan, og det eleven står for tur til å kunne.

Dette er en spennende utfordring for skolen og den enkelte lærer, men av og til er det rimelig å hevde at det ikke lar seg gjennomføre. Da kan det være at eleven har rett til spesialundervisning.

Spesialundervisning.

I opplæringsloven § 5-1 heter det: «Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, her rett til spesialundervisning.» Denne retten kan utløses av ulike forhold. Kanskje har eleven innenfor språk eller matematikk spesifikke former for lærevansker, eller kanskje han eller hun mer generelt strever med konsentrasjon eller har en eller annen form for funksjonshemning (synshemning, hørselshemning, m.m.). Ofte kan det være en kombinasjon av ulike typer lærevansker som utløser retten til ekstraressurser.

Prosedyrer
Det er Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) som avgjør om eleven har rett til spesialundervisning. Dersom skolen og foreldrene til en elev mener at eleven kan ha en slik rettighet, tar man kontakt med PPT i den kommunen hvor eleven bor.

PPT-Færder betjener Steinerskolens elever fra Færder og Tønsberg.

Det må så holdes et uformelt drøftingsmøte med PPT. Blir man enige om henvisning, og foresatte er enige i dette, må eleven kartlegges. Eleven må da ta standardiserte språk-, lese-, skrive- og mattetester. I tillegg må hjem og skole fylle ut et skjema som kartlegger eventuelle konsentrasjonsvansker og aktivitetsforstyrrelser, og det må skrives en pedagogisk rapport og en formell henvisning som sendes PPT. Etter en tid setter disse i gang et utredningsarbeid som ender opp med en sakkyndig vurdering. Den kan enten konkludere med at eleven har rett til spesialundervisning, eller at hun eller han ikke har det. I det første tilfellet legges da den sakkyndige utredningen til grunn når skolen søker hjemkommunen til eleven om ekstraressurser. Når en elev får innvilget ekstraressurser, skriver skolen en individuell opplæringsplan (IOP) i samarbeid med foresatte. Her skal det stå en del om elevens styrker og svakheter og realistiske læringsmål, både på lang og kort sikt. Videre skal det stå mye om innhold og organisering av undervisningen og hvordan man tenker seg at det bør arbeides for at eleven skal nå de faglige og sosiale mål som det er rimelig å forvente at han eller hun skal kunne nå.

Skolen har jevnlige PPT-dager hvor det avholdes samarbeidsmøter rundt enkeltelever.

Innhold og form
Støtteundervisningen på vår skole gis enten inne i klassene av en medlærer eller en assistent, eller den gis i mindre gruppe eller som eneundervisning et annet sted enn i klasserommet.

Ekstraundervisningen blir forsøkt tilrettelagt best mulig ut fra hva den enkelte elev trenger.

Innholdet blir derfor svært variert og må nødvendigvis også preges av hvilke typer kompetanse vi til enhver tid kan dra nytte av i lærerstaben. Mange av de elevene som trenger å øve ekstra innenfor basisfagene lesing, skriving eller regning har egne timer med dette. Andre får også hjelp i deler av hovedfagsundervisningen hvor mye skal nedfelles skriftlig i arbeidsboken. Her har mange eldre elever god nytte av å bruke PC. Noen elever kan ha vanskelig for å takle situasjoner som bryter med den daglige rutinen, eller som byr på spesielle utfordringer i det sosiale og kan derfor ha behov for spesiell oppfølging i slike sammenhenger. Dette kan dreie seg om klasseturer, ekskursjoner, gårdspraksis, månedsfester o.l..

En del elever som spesielt trenger å oppleve mestring, kan gjerne ha timer der det blir øvet noe helt annet enn tradisjonelle skolefag. Det kan dreie seg om rideterapi, matlaging, maleterapi eller helseeurytmi.

Organisering av arbeidet og eksterne samarbeidspartnere
Flere av skolens lærere arbeider hovedsakelig med spesialundervisning. Disse tilhører spesialpedagogisk gruppe (SPG). Denne gruppen har faste møter en gang i uken. Her drøftes både pedagogiske og organisatoriske utfordringer. Gruppa er bredt sammensatt. Det er bl.a. spesialpedagoger, helsepedagoger, rideterapeut og barnevernsterapeut.

Skolen har flere samarbeidspartnere innenfor feltet av spesialundervisning. Foruten PPT som også bidrar med generell rådgiving i forhold til det daglige arbeidet, har vi hver uke besøk av kommunens helsesøster. I tillegg samarbeider vi med Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUPA) og Barnevernet i de ulike kommunene.

De ulike terapiformene ved skolen

Maleterapi
Et sunt sjeleliv lever i harmoni med sine følelser – mellom sympati og antipati, slik regnbuen oppstår mellom mørket og lyset. Ved bruk av farger styrkes følelseslivet og både livsprosessene så vel som åndedrettet påvirkes. Sjelen forbinder den egne indre verden med den ytre. Maleterapi kan harmonisere og berike det indre liv. Sansene aktiveres slik at en opplever mer enn tidligere, og bevisstheten stimuleres både i forhold til omgivelsene og en selv. Ved å tale til det sjelelige kan fargene igjen påvirke fysiologiske prosesser i kroppen. Eleven må ha hjelp til å komme inn i en terapeutisk – kunstnerisk prosess. Denne aktiviteten er skapende og virker styrkende på mennesket. Gleden ved å skape noe er et vesentlig element i det maleterapeutiske arbeidet. Gjennom dette styrkes også selvtilliten

Helseeurytmi
Helseeurytmi er en fordypning av eurytmien. Her blir bevegelsesterapien tilpasset og tilrettelagt den enkelte elev og øvet i individuelle timer med terapeut. Liksom gymnastikken skal styrke den fysiske kropp, skal helseeurytmien styrke hele mennesket, og hjelpe til med at kropp og sjel kommer i balanse. Her stimuleres eleven til å gripe fatt i eget kroppsinstrument og egen vilje.

Rideterapi
Rideterapi foregår som eneundervisning eller i små grupper på 2-3 deltakere. Terapeuten er utdannet i rideterapi fra Scotland. I terapitimene får hvert barn individuell oppfølging ut fra sitt behov. Det legges vekt på mestring og trygghet samtidig som sansene stimuleres og balanseevnen styrkes. I timene inngår stell av hest, balanseøvelser og mestring av ulike gangarter med hest.