Barnetrinn

Barnetrinn

En grunnskole tilpasset menneskets utvikling fra barn til voksen
Steinerskolene er fritt arbeidende institusjoner som praktiserer en egen pedagogisk metode, bygget på dyptgående studium av mennesket og dets utvikling med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Som resultat av dette framkommer en læreplan der valg av emner og framstillingsmåter svarer til barnets behov og modenhet på det aktuelle alderstrinn.

Steinerskolene tilstreber en likeverdighet mellom teoretiske, kunstneriske og praktiske fag. Det undervises i de teoretiske fagene i dobbeltimer hver morgen over perioder på 1– 4 uker, og de øvrige fagene fordeles på en fast uketimeplan.

Når barna er fem-seks år, er skolens mål å bidra til at barna gradvis kan bli skolemodne. Skolen ønsker å utvikle barnas selvstendighet og følelse av mestring. Fysisk aktivitet legger grunnlaget for teoretisk og praktisk læring. Barna får trent sin grovmotorikk, hvilket bygger en plattform for den klassiske skolegangen fra andre klasse.

 

Barnetrinnet, 2. – 7.klasse

– Å lære gjennom hele seg 

Vår pedagogikk er rettet mot læring gjennom alle sansene og allsidig utfoldelse for utvikle hele mennesket. Vi har en egen anerkjent pedagogikk for å lære barna å lese, skrive og regne. Bevegelse, tegning, maling, sang, musikk, håndverk og praktisk arbeid er en integrert del av undervisningen.

Undervisningen foregår i klasser der læreren følger klassen i flere år. Hver klasse har sitt eget klasserom. Dette skaper et trygt og godt læringsmiljø. Skoledagen følger en rytme med sang, resitasjon, bevegelse, fortelling og formidling av nytt lærestoff. Lærerens engasjerte fortelling er en viktig del av undervisningen. Så skal barna gjennom kunstneriske øvelser og med egne ord og tegninger gjenfortelle det de har lært, bl.a. i arbeidsboken sin. Elevene har to fremmedspråk - engelsk og tysk - fra 2. klasse. Vi legger vekt på en musisk tilnærming til språkene gjennom sang og bevegelse, dramatisering og dikt.

 

Skolehage og leirskole 

Vår besøksgård, Solli Gård i Stokke drives økologisk. 2. ­& 9. klasse drar dit hver vår og høst. Elevene sår, steller og høster blomster og nyttevekster, blir kjent med dyrene på gården, og arbeider i fjøset. Dette arbeidet inngår i undervisningen. 10. klasse er der på landbrukspraksis. Skolen har sin egen skolehage som 2., 3. og 4. klasse arbeider i. 7. klasse har ansvar for komposten.

 

Årstidsfester: 

Årsrytmen er en av grunnpilarene i steinerpedagogikken. På Steinerskolen markeres høytidene gjennom fellessamlinger. Målet er å skape bilder og handlinger som har en allmennmenneskelig verdi. Det vil si at de kan oppleves som vesentlige for alle mennesker uansett om de tilhører en bestemt religion eller ikke. Høytidsfeiringene i Norge er knyttet til kristne festdager. På Steinerskoler i for eksempel India feires høytidene til en rekke ulike religioner. At barn og unge får oppleve øyeblikk av høytid, er viktig for at de som voksne skal kunne utforme selvstendig forhold til det religiøse livsområdet.

 

BARNE- OG MELLOMTRINNET I HOVEDTREKK

 

1.klasse: KRONEÅRET 

6-åringen er i ferd med å avslutte sin første 7-års fase.Det er en sårbar og samtidig kraftfull overgangstid. Dette er ikke tiden for å innføre noe helt nytt, men tiden for å sette kronen på verket. Våre 1.-klassinger går i barnehagen, i aldersblandede grupper. De gjør håndverksoppgaver, håndarbeid, baking, tegning og maling, dramatisering og syngespill. Daglig eventyrfortelling gir næring til lek og utvikling. Slik stimuleres fantasikreftene og den motoriske utviklingen. Samtidig trener vi opp evnen til å fungere i en gruppe og tar hensyn til gruppens behov også. Slik legges et solid fysisk, følelsesmessig og sosialt grunnlag for mer skolepreget læring fra 2.klasse og oppover. En dag i uken er 1.klasse, som er fordelt i flere barnehagegrupper, på tur sammen som klasse. 

 

2.klasse: EVENTYRENES VERDEN 

Fortellerstoffet i 2.klasse er hentet ut fra eventyrenes verden.Barnets fantasikrefter er store i denne alderen. I eventyrene er alt mulig og læreren tar elevene med inn i en frodig billedverden der de lett kjenner seg igjen i kreftene og skikkelsene som rår. Den faglige læringen starter med formtegning. Når evnen til å tegne krumme og rette linjer i ulike mønstre er oppøvet, faller det lettere for barna å forme bokstaver og tall. På en fantasifull og billedlig måte introduseres bokstaver og tall, ofte gjennom fortellinger fra eventyrene. Alle elevene får de samme inntrykkene. Etterpå gir du like uttrykk tilbake til verden når de bearbeider fortellingene gjennom bilder de lager. Stikkord for 2. klasse er klassefellesskap, formforståelse, fargeopplevelse, fargeinnlevelse, språkforming og rytme. Elevene lærer å strikke og får smake på ulike språk som engelsk og tysk gjennom sanger, vers, leker og enkle setninger. Sang og musikk, bevegelse og rytme er en selvfølgelig del av skolehverdagen. De møter også bevegelsesformen eurytmi, som de også har øvet i barnehagen. For å fremme elevenes indre modning vektlegger vi fysisk, følelsesmessig og sosial læring og unngår å forsere den intellektuelle læringen.

 

3.klasse: FABLENES, LEGENDENES OG NATURSAGNENES VERDEN 

3.klasse er undringens år. Åtteåringene undrer seg over alt de ser og hører. Undringen har en egen kvalitet. Det er viktig å ivareta og støtte opp under barnets undring og nysgjerrighet på livet. Lærerens oppgave er å formidle at barnet trengs og har en plass i verden, uten nødvendigvis å si dette direkte.
Gjennom legendene og fablene lærer barna om ulike måter å forholde seg til hverandre og verden i sin helhet. De sterke bildene bringer viktige moralske impulser inn i barnas liv uten å moralisere. Her legges kimen til at barnet kan få et indre ønske om å virke positivt inn i verden.
Stikkord for 3.klasse er linjeføring og tallforståelse. Gjennom rytme og bevegelse lærer de gangetabellen. De leker butikk med kasser med plass til bare ni mynter av en sort. Slik lærer de titallsystemet og veksling (menteregning) gjennom praktisk erfaring. I male- og tegneundervisningen øves det på å la detaljene tre mer fram og å sette bildene innen sammenheng. Elevene lærer å hekle, hente opp løkker og føre dem videre, – akkurat som de henter op ord og danner setninger. Elevene får svømmetrening.

 

4.klasse:SKAPELSENOGURYRKENE 

De frodige fantasikreftene avtar noe i styrke. Barna ser seg selv atskilt fra verden og kan ha dype følelsesmessige reaksjoner på det. Barnet vurderer relasjonene det har med andre og reflekterer over dem. Barna kan oppleve tvil og ensomhetsfølelse. Etterhvert oppstår en ny form for våkenhet og bevissthet som gir grunnlag for en nyblomstring. Barnet uvikler en bevissthet om sitt eget jeg, begynnelsen på en ny fase i livet. Skolen møter dem med en tilsvarende begynnelse i fortellerstoffet: skapelsen, det gamle testamentet og uryrkene. De får prøve seg som bonde, skogbruker/tømrer, fisker og gruvearbeider. Ikke minst får de oppleve uryrkenes slit, strev og hverdagsdrama gjennom norske forfattere som Hamsun, Bojer, Falkberget og Scott. I norskundervisningen standardiseres skriften i form av løkkeskrift og grammatikk vektlegges mer. I regningen lærer de mål og vekt og øver på hoderegning.
I musikk får barna undervisning i strykeinstrumenter. Fagen engelsk og tysk, tegning/maling, håndarbeid og eurytmi fortsetter videre. Mens bevegelse på tidligere trinn inngikk som integrert del avundervisningen, innføres nå et eget gymnastikkfag. 

 

5.klasse: NORRØNMYTOLOGI, LOKALGEOGRAFI OG ZOOLOGI 

Elevene utvikler en nå stadig sterkere indre selvstendighet. Denne møtes på dette klassetrinnet med mer objektive tilnærminger og fremstillinger. Mens naturen ble skildret på mytiske og poetiske måter i småklassene, er det nå en objektiv iakttakelse som tilstrebes for naturfaget i 5.klasse.
Kjærligheten til naturen som skal ha blitt opparbeidet i småklassene, danner nå grunnlaget for kunnskapstilegnelsen. I geografi danner grundige iakttakelser av nærmiljøet basis for den første Norgesgeografien. I den norrøne mytologien møter elevene skapelsen fra en annen vinkel enn ifjor. Halvt mytisk, halvt historisk stiger fortiden frem. De kraftfulle bildene møter elevenes egne nyvunnede krefter på en fruktbar måte. Ofte lar klassen dette munne ut i et skuespill for skolen. Norgeshistorie blir en naturlig forlengelse av denne perioden. Skriving, lesing og grammatikk øves videre og matematikken utvides med brøkregning. Engelsk- og tyskundervisningen beveger seg fra den mer muntlige form til å omfatte flere skriftlige øvelser. 

 

6.klasse: DE STORE KULTUREPOKER, BOTANIKK OG SLØYD 

Elevene befinner seg på dette alderstrinnet i en harmonisk balanse mellom barndommens letthet og pubertetens tyngde. Lettheten er fremdeles fremherskende, og med luftige sprang beveger klassen seg fra epoke til epoke i vår kulturhistorie: Den gammel-Indiske, den Persiske og den Egyptiskkaldeiske kultur og frem til den Greske kulturepoke. I den greske epoken møter elevene en klarhet, skjønnhet og harmoni som i særlig grad nærer deres egen utvikling på dette trinnet. I naturfag er hovedtema botanikk, et fag som vies stor oppmerksomhet på dette trinnet. Geografien utvides til omfatte Norden, mens norskundervisningen særlig knyttes til orienteringsfagene. Regningen utvides med blandede tall og desimalbrøk (komma). Tysk og engelsk undervises fra tekster og skuespill, og det arbeides mer inngående med dramatikk. Sløydfaget innføres og passer godt inn sammen med botanikk og trelære.

 

7.klasse: ROMERSTATEN, FYSIKK OG GEOLOGI 

I 12-årsalderen passerer barnet igjen et av krisepunktene i sin utvikling. Puberteten setter inn og verden skal erobres på ny – denne gangen utfra enegenforståelse av sammenhengene. Dette er tiden for heftige diskusjoner, høylytte protester eller høyrøstet tilslutning. I løpet av dette året lander de fleste av elevene trygt på jorden. Noen får en gradvis og behagelig ankomst, mens andre lander med et brak. Fast grunn får de alle under føttene før eller senere, og dermed nye muligheter til å orientere seg i verden.
Tenkningen er modnet og de har stor glede av å oppdage lovmessigheter og årsakssammenhenger. Sansen for eksperimentere er også sterk. Helt nye fag blir introdusert, slik som fysikk, geologi, grammatisk analyse og bokstavregning. I historie hører elevene om Romas tilblivelse og utvikling. Den handler om den enkeltes innsats i det offentlige liv, kampen og striden som formet romerstaten
og ikke minst om lover som ble skapt for å sikre rettferdighet. Dette gir næring til deres egen utvikling for å finne et nytt, individuelt ståsted i verden. Geografien utvides til å omfatte Europa og i norsk får elevene skrive sine første stiler. I engelsk og tysk brukes historiske og skjønnlitterære tekster.

 

 

av: HFK (med forbehold om endringer).

Finn frem til oss

Hva skjer på skolen?

Mo Tu We Th Fr Sa Su
123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031